ZetaTalk: Planetens hale


Halen som henger etter kjempeplaneten når den reiser gjennom rommet møter omtrent ingen motstand. Den er sammensatt av stein som ikke bare skriver seg fra da planeten ble dannet, men også steinblokker som den plukker opp på veien, på grunn av gravitasjonskraften. Halen har støv, gass, stein, steinblokker, og måner, avhengig av størrelse og sammensetning av dette følget på et gitt tidspunkt. Det er ikke mye som påvirker dette systemet når planeten befinner seg ute i rommet i den lange elliptiske banen den beveger seg i når den jager gjennom Solsystemet og flyter inn i det mørke ytre rom. Dette forandrer seg når planeten kommer inn i deres solsystem. Solvinden, et bombardement av stråling som ditt øye ikke kan se som noe annet enn lys, presser halen utover fra Sola. Derfor vil halen sneie Jorden med alt av både støv, gass, stein og blokker. Hva blir effekten av det? Planetens måner kommer nærme, men ikke på kollisjonskurs. Alt annet materiale vil sørge for et massivt angrep på Jordens atmosfære.

Meteorer eller fallende stjerner er ikke ukjent for menneskeheten, og kan ses på nattehimmelen hvis man er tålmodig. Disse flammende stripene representerer en brennende meteor oppvarmet av friksjon og satt i brann av Jordens oksygenlag. Men hva om det ikke var noe oksygen der? I løpet av planetens passasje så blir det et såpass stort angrep på atmosfæren at enkelte steder vil alt tilgjengelig oksygen bli oppbrukt. Varme gasser i planetens hale danner petrokjemiske forbindelser som slår ut i flammer når den faller gjennom atmosfæren som et brennende teppe som daler mot Jorden. Dette gjør mer skade enn bare å brenne alt levende det måtte treffe, det bruker opp oksygenet i luften. Det som har blitt fortalt av forfatteren Velikovsky om at Mastodonter er blitt funnet på den Sibirske tundra med gress mellom tennene, og i perfekt frosset stand omtrent som om de bare sluttet å puste. Det var akkurat det de gjorde. Uten oksygen så mister man fort bevisstheten. Når tilgjengelig oksygen i den øverste atmosfæren blir oppbrukt, så blir det mindre motstand for meteorer som faller helt til bakken.

Halen til planeten er sammensatt av lettere materiale i enden, siden større ting som befinner seg langt unna gravitasjonspåvirkningen fra planeten før eller siden vil bli dratt i en annen retning. Derfor vil gass og støv dale mot Jorden, og blir først lagt merke til som et fint rødt jernstøv som farger vannet rødt og gir en bitter smak. Vil ikke dette støvet brenne opp og ende sitt liv som et lite stjerneskudd? Dette støvet er allerede oksydert, og vil følgelig ikke brenne. Ettersom planeten nærmer seg for sin loop rundt Sola, er det neste man legger merke til en fin grus som enkelte steder faller til bakken som hagl. Hvorfor brenner så ikke disse opp? En del gjør det, men siden antallet er så enormt, så vil de fleste ikke antenne i det hele tatt. På dette tidspunktet så vil Jordens øvre atmosfære være i oppløsning, og ikke lenger ligge som et fint lag. Dermed kan det komme en steinblokk innimellom som vil falle uten motstand ned på den hjelpeløse Jorden.

De som ønsker å komme seg unna halens onde ugjerninger anbefales å søke ly inntil klipper, i huler, daler, eller under metalltak. Passasjen skjer raskt, i løpet av dager, og slutter brått.

Alle rettigheter: ZetaTalk@ZetaTalk.com